Norske anbefalinger for ernæring

• Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Halvparten bør være grønnsaker.
• Spis grove kornprodukter hver dag
• La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.
• Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.
• Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. 
• Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. 
• Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. 
• Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. 
• Velg vann som tørstedrikk. 
• Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. 

Kilde:
http://helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/kostholdsrad/Sider/default.aspx

Dagsmeny til diabetiker (kvinne 75år)

Frokost:

• Havregrynsgrøt med hakkede mandler, jordbær, blåbær og eple
• 1 glass melk

Lunch:

• smoothie (bringebær, eple juice, yoghurt)

Middag:

• aubergin og squash lasagne
• vann

Dessert:

• Fruktsalat

Kvelds:

• 2 grove skiver, en med stekt egg og en med makrell i tomat.
• 1 glass appelsin juice

Fruktsalat til en diabetiker

Selv om en skal holde seg borte fra sukker og spise sundt skal det være lov og kose seg av og til. Da kan fruktsalat være et bra alternativ.

Det finnes noen frukter som inneholder en del sukker og en burde da som diabetiker passe seg litt for disse. Selv om det ikke må overdrivest går det som diabetiker ant å spise litt av det. Jeg har derfor tatt med litt frukt som banan, appelsi og noen druer i fruktsalaten.

En av de fruktene jeg brukte mest av i fruktsalaten var mango. Mangoen er svært rik på A-vitaminer, som er viktig for synet og for at kroppen skal vokse og utvikle seg. Mangoen inneholder også en god mengde C-vitaminer, som er en viktig antioksidantkilde.

Mango er faktisk også en god jerkilde i tillegg til at den da som sagt inneholder rikalig med c-vitamin som vil fremme jernopptaket. Mangoen er også en god kilde til kalium som igjen er med på å redusere høyt blodtrykk.

Andre frukter jeg brukte i fruktsalaten var eple og kiwi, som mango er begge disse fruktene en bra kilde til vitanin C, men her skiller kanskje helst kiwien seg ut med et ekstremt høyt innhold.

Fruktsalaten skulle egentlig bli toppet med pinnekjerner. pinnekjernene innehoder en del av det umettede fettet og er en bra kilde til blant annet jern og kostfiber.

Jeg brukte valnøtter i fruktsalaten fremfor pinnekjerner, men begge typer nøtter er en bra kilde til omtrent de samme næringsstoffene. spesielt for valnøttene er kanskje det at de er en kilde til omega-3.



http://pineapplebread.wordpress.com/2010/07/09/banana-bread-the-horrendously-healthy-way-d/

Kilder:
http://www.dinside.no/346135/verdens-mest-spiste-frukt, 31.05.12
http://www.bama.no/eway/no/frukt/index.aspx, 31.05.12

Fruktsalat

•  1/2 banan
• 1/2 appelsin
• 1 kiwi
• 1/2 mango
• 1/2 eple
• noen røde druer
• pinnekjerner (brukte valnøtter)

Hvorfor aubergin lasagne til en diabetiker?

Som nevnt tideligere er et bra kosthold for en diabetiker et bra kosthold for oss alle. Dette kostholdet burde være fiberrikt og inneholde minimalt med karbohydrater. En av hovedingrediensene i lasagnen var aubergin. Aubergin er en grønnsak som inneholder lite karbohydrater samtidig som den er fiberrik. Det er derfor en anbefalt grønnsak for diabetikere.

En annen grønnsak som det var en del av i lasagnen var squash. Dette er en grønnsak hvor det ikke er noen spesielle næringsstoffer som utmerker seg, men vi finner små mengder av mange ulike næringsstoffer.

I lasagnen valgte jeg å bruke fine pastaplater, men dersom jeg hadde valgt en grovere type ville dette gitt oss en rekke flere næringsstoffer og det inneholder også mye mer kostfiber.

Aubergin og squash lasagne

Ingredienser:

1 auberginer
1/2 squash
1  boks hakkede tomater
pastaplater
revet ost
oregano

bechamel-saus:

3 dl melk
noen ss mel
litt smør
1/2 løk
salt
pepper
malt muskatnøtt
malt nellik

Tilberedning:

Start med å skjære auberginene i skiver, strø salt over dem og la dem ligge i ca 1/2 time før du skyller av saltet. Etterpå steker du både auberginene og squashen (også skåret i skiver) i olje.

Mens du steker dette kan du begynne på bechamel-sausen, som i praksis bare er hvit saus med noe til. Her starter du med å smalte smøret og visper deretter inn litt mel. Når dette begynner å bli tykt sper du på med melk, her må du være rask slik at det ikke svir seg eller blir klumpete. kok opp og spe etter hevrt på med melk, dersom sausen blir for tynn kan du ta i litt ekstra mel.

Ha oppi salt, pepper, malt muskat og malt nellik alt etter smak og behag. Hakk også opp løken og bland denne inn i sausen.

Legg ingrediensene lagvis slik:

auberginer +squash
hakkede tomater
kvernet pepper
pastaplater
litt bechamel-saus
auberginer+squash
hakkede tomater
pepper
pastaplater
resten av bechamel-sausen
revet ost som dekker toppen av formen
oregano

til slutt stekes det i komfyren på 225 grader i 1/2 time-40 minutter, toppen skal være godt stekt og sprø.

kost for en diabetiker

Uansett hvilken type diabetes en har, har kostholdet stor innvirkning på blodsukkeret, kolesterolet og blodtrykket. Derfor er det ekstra viktig for personer med diabetes og spise ekstra sundt. Den ideelle kosten for en person med diabetes er egentlig lik den ideelle kosten for alle.

I følge diabetesforbundets hjemmeside burde en velge:

• fiber i form av grove kornprodukter, grønnsaker og litt frukt
• mindre fett fra kjøtt og meieriprodukter og mer fett fra fisk og plantekilder
• langsomme karbohydrater fremfor raske karbohydrater, og unngå rent sukker og hvitt hvetemel

For å få best mulig kontroll på blodsukkeret er det for en diabetiker viktig å fordele maten i mindre måltider flere ganger til dagen. Dersom en legger opp slike vaner i hverdagskosten blir det lettere å finne en god balanse mellom mat, fysisk aktivitet og medikamenter.

http://solveigs-smil.blogspot.com/2010_10_01_archive.html

Diabetes type 2




http://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=646701

Diabetes er en kronisk sykdom der en finner for mye glukose i blodet, dette har sammenheng med mangel på produksjon av hormonet insulin. Insulinets viktigste oppgave i kroppen er å transportere glukose fra blodet og videre inn i muskler og celler. Insulinet sørger altså for at glukosen tas opp i kroppens celler, noe som er viktig med tanke på at glukosen virker som drivstoff for cellene. Når mengden glukose i blodet reduseres blir blodsukkeret lavere. Desto høyere blodsukkeret er jo mer insulin produserer kroppen. Glukagon virker motsatt av insulinet, det virker på leveren og når blodsukkeret blir for lavt skiller kroppen ut glukagon.

Diabetes type 2 rammer for det meste middelaldrende og eldre mennesker, dette er fordi den utvikler seg over tid. I Norge øker diabetes drastisk og de som blir rammet er ofte yngre og yngre, noe som har klar sammenheng med vår livsstil. De viktigste årsakene til diabetes type 2 er overvekt, grunnet lite fysisk aktivitet og fet mat. 60-70 % av alle med diabetes type 2 er overvektige, her er det magefettet som er det farligste. En annen viktig årsak til diabetes type 2 er arv.



http://ndla.no/nb/node/25447?fag=52&meny=778

Ved diabetes type 2 er insulinproduksjonen redusert samtidig som den har dårligere virkning på kroppen. Dette fører til at en person med diabetes type 2 må ha et godt forhold mellom kosthold, fysisk aktivitet og insulintilførsel for å regulere blodsukkeret. Dersom er diabetiker tar insulin må en få tilstrekkelig inntak av mat, dette er fordi mat øker blodsukkeret og er med på å øke insulinets virkning. Etter trening vil en også trenge både insulin og mat.

Dersom en person med diabetes type 2 lever et sundt liv, noe som vil si at en spiser regelmessig og sundt og trener regelmessig, kan en med gode rutiner greie å leve fint uten insulin tilførsel.

Kilder:
http://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-nering/diabetes-type-2/type-2-diabetes-oversikt-1153.html?page=1

Helsefagarbeideren - sykdommer og pleie, bind 1